Gode verktøy og tydelig ansvarsfordeling gir gode forberedelser
Med gode planer på plass, og effektiv organisering som er kjent for flere i korpset, kan alle dra i samme retning og øvelsestiden bli mer effektiv.
Maler for skriftlige planer
Vi har samlet en del maler som kan være nyttige for deg som dirigent sammen med korpset. Det viktigste er at malene du velger oppleves som gode verktøy, så tilpass dem til ditt og korpsets behov. Skriftlige planer er også enkle å dele med andre.
En kort forklaring på de forskjellige malene:
Årshjul og terminliste
Undersøkelser viser at korps med høyt aktvitetsnivå lykkes med å rekruttere og beholde medlemmer. Denne malen gir en ryddig oversikt over alle planlagte aktivitetene til korpset, så denne bør foreligge i god tid og spres til alle involverte i korpset.
Repertoarplan
I denne planen settes alle oppdrag opp, med repertoar. Et godt verktøy når du skal planlegge neste sesongs repertoar.
Periodeplan
Denne malen er en plan for perioden fra ett oppdrag til det neste, som gir en oversikt over repertoar, antall øvelser og spesielle ting som må på plass. Er det flere oppdrag med samme repertoar kan de gjerne være en del av samme periodeplan. Periodeplanen kan være et godt fellesdokument med musikkutvalg og styre, etc.
Årsplan
Dette er en plan for hele året – en blanding av årsplan, repertoarplan og øvelsesplan som kan være et godt verktøy for dirigenten som sikrer at mye vesentlig informasjon er samlet i ett dokument. Det kan også være nyttig å kombinere denne med periodeplan.
Øvelsesplan 1
Dette er en slags øvelsesrytme – en overordnet ramme for øvelsen. I starten av øvelsen er konsentrasjonen normalt størst. Det er dermed smart å begynne med ny musikk eller jobbe med steder i musikken der en opplever større utfordringer. Pass på å avslutte øvelsen med noe som gjør at musikantene går hjem med en god opplevelse – mestring og musisering.
Øvelsesplan 2
Denne planen for øvelsen er veldig god å bruke spesielt om du er en fersk dirigent. Kolonnene hva, hvordan, hvordan og evaluering hjelper deg til å legge en tydelig plan og reflektere over hvorfor du velger innholdet du velger. Ut fra evalueringen har du så et godt grunnlag for å gjøre gode valg for innhold i den neste øvelsen.
Øvelsesplan 3
Dette eksempelet er en plan som inneholder det overordnede som skal øves, og hvordan og hva som skal ordnes på øvelsen. Planen kan være et godt verktøy og en kjekk huskeliste på selve øvelsen. Juster slik at den inneholder det du trenger.
Slagverksoversikt
I denne malen kan du skaffe deg oversikt over hvilke slagverksinstrumenter korpset trenger til repertoaret som til enhver tid er planlagt.
Slagverksfordeling
I denne planen får du både oversikt over hvilke instrumenter som benyttes på hvert stykke og ikke minst hvem som spiller hvilken stemme/ hvilket instrument. Skal du nøye deg med å benytte én av malene for slagverk, bør du velge denne. Dette sikrer at du har full oversikt over hvem som spiller hva, samtidig som du sikrer at alle slagverkerne får spilt ulike instrumenter for økt læring og variasjon.
Besetningsplan janitsjar og brass
Dette planoppsettet er spesielt nyttig for skolekorps, der musikantene etter hvert slutter naturlig på grunn av alder. Sett inn antall musikanter på hvert instrument, med fødselsår. Slik har du løpende oversikt over aldersspredningen på de ulike instrumentene, som synliggjør innvirkning hvilke instrumenter dere skal rekruttere. Det kan være fornuftig å ha en samlet plan for hele korpset, i tillegg til én for hver enhet (hoved-, junior- og aspirantkorps).
Ønskeliste janitsjar og brass
Før rekrutteringsprosessen er det fornuftig å legge en plan for hvilke instrumenter korpset trenger for å bygge en god besetning. Sett opp ønsket besetning og alternativ ønsket besetning om korpset ikke får inn så mange - eller flere - rekrutter enn tenkt. Ha god dialog med materialforvalter og styret om korpset har instrumentene tilgjengelig før rekruttering gjennomføres, for det kan ta tid å finne ressurser og investere i nye instrumenter.
Dreiebok for konserter og forestillinger
Denne planen søker å samle all informasjon de som skal være involvert i gjennomføringen av en konsert eller forestilling trenger å vite, i samme dokument.
Repertoar-rekkefølge
Forutsigbarhet kan gi trygghet og effektivitet på øvelsen. Å vite hva som skal skje er avgjørende for at musikanter med spesielle behov skal fungere bedre, men er og nyttig for at alle skal trekke i samme retning fra første tone. Eksempel: Del dagens rekkefølge på øving av stykker på ei tavle, i tillegg til digitalt på forhånd der dette er aktuelt. Innarbeid rutiner på at alle musikantene sjekker at de har alle noter i starten av øvelsen slik at dere slipper avbrudd senere i øvelsen.
Korpsoppsett
Tegn opp korpoppsettet med plassering av personer, antall stoler og slagverksinstrumentene. I korpsoppsettet er det fornuftig å ta hensyn til instrumentgrupper, besetning og personer.
Velg løsninger som fungerer best for dine musikanter, slik at du kan justere oppsettet ved endringer i besetningen eller etter behov.
Du finner eksempel på korpsoppsett under Korpskunnskap i artikkelen Utviklingsarenaer for dirigenter.
Praktisk organisering: fordeling av ansvar og oppgaver
Faste rammer gir struktur, trygghet og effektivitet. Du kan bidra til avklaringer rundt hva som gjelder på øvelsen, som:
- Hvem har nøkkel/åpner dørene?
- Hvem rigger hva før øvelsen skal starte?
- Hvor pakker musikantene opp?
- Hva skal alle gjøre før øvelsen starter?
- Hva kan man gjøre i pausen?
- Hva gjør alle når øvelsen er slutt?
Mye går lett om en skaper en kultur der alle bidrar, men noen samtidig har et fordelt overordnet ansvar. Husk også at musikantene kan fra forholdsvis tidlig i aspirant-/juniorkorps-perioden få rutiner når det gjelder å sette frem og rydde sin egen stol, notestativ og å hjelpe medmusikanter, som slagverkerne, men dette må også læres.
Konserter og oppdrag
Mye av forberedelsene til konserter og oppdrag ligger i det musikalske arbeidet. Ved hjelp av malene kan du få oversikt og legge planer som gjør at korpset møter til konserter og oppdrag med trygghet og overskudd.
Alle skal kunne være stolte av det som fremføres. Har ikke korpset kommet i mål med alt som planlagt, kan det være fornuftig å gjøre endringer som f.eks. å ta et stykke av programmet.
Avklaringer rundt organisering er også viktig for å skape ro og kvalitet rundt fremføringene. Det er ikke din oppgave som dirigent å løse alt dette, men som ansatt i korpset, og med den kompetansen du har, er det viktig at du bidrar til at korpset både husker på og kan ta gode og funksjonelle valg rundt ulike praktiske deler som:
- Valg av konsertlokale
- Utstyrsbehov – stoler, notestativ, slagverk, lyd og lys, etc.
- Logistikk – sted for oppakking, oppvarming, garderobe, etc.
- Samarbeidspartnere og støtteordninger, etc.
- Markedsføring og reklame, etc.
Kan du inkludere publikum i musikken?
I publikum sitter både de med og de uten korps-bakgrunn. Du har som dirigent mulighet til å koble publikum på musikken ved å presentere den på en måte som gjør det ekstra interessant å lytte, eller sørge for at de som skal presentere musikken får hjelp til å lykkes med det samme.
Dette må forberedes, og kan bety mye for opplevelsen folk sitter igjen med og fremtidig opplevelse av tilknytning og et hjerte for korps. Her er noen eksempler på hvordan du kan inkludere publikum mer i musikken:
- Fortell om elementer eller motiv publikum kan høre i musikken, eller ha som et bakteppe når de skal lytte. Er det program-musikk gjelder det å få frem historien.
- Forbered lytteopplevelser ved at de får høre en rytme, en melodi, eller et instrument som har noe spesielt de kan lytte etter.
- Publikumsmedvirkning er ofte en suksess. Da kan de i større grad oppleve å være en del av musikken og får en mer aktiv publikumsrolle i løpet av konserten som de ofte ellers sitter veldig stille på.
Her er noen tips:
- Synge med
- Klappe rytmer
- Gjøre bevegelser
- Det kan hermes, eller de kan få et ostinat som går og går
- De kan gjøre ulike ting til ulike deler i musikken
Konkurranser som verktøy for utvikling
Å konkurrere i musikk kan virke unaturlig, men å jobbe mot en konkurransesituasjon kan gi korpset mange muligheter for utvikling, både musikalsk og sosialt.
Hvordan du som dirigent gjennomfører disse forberedelsene, både musikalsk og mentalt med musikantene, er helt avgjørende for opplevelsen de skal sitte igjen med. Det viktigste er å velge et overkommelig repertoar som passer de ulike medlemmene i korpsets evner. Repertoaret må avklares i god tid for å sikre god nok tid til forberedelser som er annerledes enn de vanlige konsert-forberedelsene.
Konkurranser kan være et godt middel for å utvikle korpset, og som dirigent har du stor mulighet til å påvirke dette:
- Bli enig om hva som er målet med å delta i korpskonkurransen.
- Legg vekt på korpsets utvikling i prosessen.
- Snakk om dette gjennom hele øveperioden.
På selve konkurransedagen er det sunt å fokusere på at alle skal ha en god opplevelse, med å formidle musikk til andre, og ha som mål at korpset skal gjøre så godt de kan og kunne gå glade og stolte av scenen.