.avif)
Om korpsløpet og overganger
Det er avgjørende at musikantene opplever fellesskap, trygghet, mestring og utvikling på øvelsen hver uke – på alle nivå – for at de skal bli. Undersøkelser viser at den sosiale tilhørigheten betyr mest. Du som dirigent kan påvirke musikantens opplevelse av alle disse områdene.
Noe som skiller musikkorps fra andre aktiviteter, er at alle kan være med på hovedaktiviteten – korpset - hele veien. De som ønsker og trenger høyere aktvitetsnivå og/eller flere utfordringer kan være med i tilleggsaktiviteter eller flere korps.
Ulike overganger i musikantens liv – som overgang til hovedkorpset eller voksenkorpset, skolebytter, ut i arbeidsliv, endringer i jobbsituasjon, barnefødsler eller ny dirigent viser seg å skape sårbarhet for en del når det gjelder å slutte i korps.
Legg til rette
Du som dirigent kan, sammen med korpset, påvirke at overgangene mellom de ulike korpsgruppene blir så myke som mulig. Det er også mulig å tilrettelegge deltakelse for musikanter som opplever andre endringer i livet når det gjelder forventinger og deltakelse i korpset. Arbeidet med å skape gode overganger dreier seg om å gjøre ulike tiltak innen disse områdene:
- Musikalsk
- Sosialt
- Organisatorisk
Noe av tiltakene som kan gjøres er:
- Spill sammen på tvers av grupperinger
- Sørg for at folk blir kjent med hverandre og trygge på hverandre
- Organisér dere slik at det er mulig å spille og være sammen på tvers av nivå – for eksempel ved at de eldste skolekorpsmusikantene kan spille både i skolekorps og voksenkorps samtidig.
Illustrasjonen under viser myke overganger mellom aspirant-, junior-, hoved- og voksenkorps. I skolekorpsløpet er det kanskje spilletimen som oppleves som det stabile og trygge gjennom de ulike korpsovergangene. (De oransje feltene er tilbud i regi av NMF).
Laget rundt musikanten
Bli kjent med musikanten og laget rundt musikanten slik at det er lett å ta kontakt og å samarbeide. Det er viktig at tilbudet oppleves som en helhet for musikanten. Dermed må laget rundt musikanten samhandle til musikantens beste. Dette laget kan bestå av:
- Dirigentene i korpset/ -ene
- Spillelærer
- Foresatte
- Andre ressurspersoner som lærere, fritidskontakt, besteforeldre, søsken, venner etc.
Som dirigent må du se den enkelte musikanten og tilpasse stemmer og ansvar på øvelsen etter det vedkommende trenger. Dette gjelder både i skolekorps og i voksenkorps, men i skolekorpset kan du samarbeide med spillelærer for økt opplevelse av mestring og utvikling.
Noen musikanter blir veldig aktive. Det er viktig å legge til rette for at musikanten kan fortsette i skolekorpset når de etter hvert får muligheter til å spille i andre ensembler, voksenkorps og fordypningstilbud. Her er det avgjørende å ha god dialog slik at musikanten ikke kommer i uheldig skvis mellom ulike aktiviteter som er viktige for vedkommende.
Motivasjon
De fleste musikanter vil kjenne på manglende motivasjon innimellom. Det dreier seg ofte om å komme over en kneik. Erfaring viser at dårlig motivasjon ofte henger sammen med lav mestring, lite utfordringer eller opplevelse av manglende sosial tilhørighet i korpset.
Gjør det klart for alle på laget at du som dirigent må få beskjed når noen sliter med motivasjonen. Da kan dere sammen se på hvordan dere best kan støtte den det gjelder. Ved å sikre at hele laget rundt musikanten støtter opp på ulike måter, kan musikanten komme seg gjennom perioden og finne ny motivasjon for å fortsette med instrumentet.
Samarbeid med kulturskolen
Mange korps samarbeider med kulturskolen om instrumentopplæringen. Ta initiativ og finn en felles kanal for dialog, for å sikre at opplegget i kulturskolen utfyller korpsets tilbud. Det faglige innholdet kan lett henge sammen om det er god dialog mellom dirigent og spillelærere. Kulturskolenes rammeplan sier:
Kapittel 3 – Fagplanene
3.3.1. Musikk i kulturskolen – Musikkopplæringa og kulturlivet
Kulturskolens musikklærere og lokalmiljøets korps, orkestre, band, spelemannslag og kor har stor gjensidig interesse av å samarbeide om elevenes utvikling, mestring, motivasjon og behov. Mens kulturskolen bidrar med lærerkompetanse, bidrar ensemblene med viktig samspillstrening og lederskap. Det er viktig at elevene opplever en helhetlig opplæringsarena der instrumentalopplæring, øving, ensemblespill og formidling – på tvers av aldersgrupper – er et helhetlig felt. Det bør derfor etableres et tett samarbeid med ledere og styrer i organiserte samspillsensembler i lokalmiljøet. Dette kan skje gjennom gode samhandlingsmodeller og felles tiltak for kompetanseutvikling.
God kontakt med skolen
Grunnskolen er en viktig arena for skolekorpset. Der finnes mange av musikantene, fremtidige musikanter, mange publikummere, musikantenes lærere og skolens ledelse. Synlighet i skole og SFO/AKS gjennom året kan gjøre korps som aktivitet mer kjent. Det vil også gjøre det lettere å samarbeide om lokaler, konserter, rekruttering og at musikantene får benyttet sine musikalske ressurser i skolehverdagen. Er du skolekorpsdirigent – sørg for at skolen kjenner deg.
Aspirant og junior-årene
Aspirant- og juniorkorps-perioden skal danne grunnlaget for et langt og lykkelig liv som musikant. Det er viktig at de som melder seg inn i korpset raskt får bli med i korpsfellesskapet med ukentlig øvelser. Alt må læres, og i aspirant- og juniorperioden er det viktig at musikantene får et godt grunnlag de kan bygge videre på. I alt som skal læres er det viktig at de hele tiden får oppleve å musisere. Slik kan det å spille et instrument sammen med andre bli drevet av indre motivasjon og en del av identiteten.
Det er viktig at innholdet i aspirant- og juniorperioden er bygget etter progresjon. Gradvis skal musikanten gjøres klar til hovedkorpset.
Mål for første korpsår
I korpset utvikler musikanten musikalske, sosiale og organisatoriske ferdigheter. I dokumentet Kunnskaper, ferdigheter, holdninger og opplevelser i korps presenteres mulige konkrete mål som kan gi musikanten helhetlig korpsopplæring og et godt grunnlag allerede det første året.
Aspirant-tipset
NMF har utviklet en rekke gode tips og råd for deg som jobber med aspirantene. Disse er relevante for dirigenter, styremedlemmer og andre ressurspersoner i korpset, og kan også være nyttige utover aspirantperioden. Vi har samlet alle Aspirant-tipsene i ett dokument.
Hovedkorpset
Hovedkorpsperioden skal videreutvikle de musikalske ferdighetene som er opparbeidet i aspirant- og juniorperioden, og legge grunnlaget for et høyt nivå av samspill og musikkglede. Det er viktig at medlemmene i hovedkorpset får muligheten til å utfordre seg selv musikalsk gjennom hele skolekopsløpet, samtidig som de opprettholder et sterkt fellesskap gjennom ukentlige øvelser og samarbeid.
Som dirigent er du med på å bygge gode overganger fra aspirant-/juniorperioden og over til voksenkorps. Gi tilpassede stemmer ved behov spesielt til de som er nye i hovedkorpset. Musikanter som får gode opplevelser av å gå i voksenkorps samtidig som de går i skolekorpset kan se det som naturlig å fortsette i voksenkorps etter endt skolekorpsløp eller som student i ny by. Dette er av stor betydning for den enkelte!
Ta initiativ til gode samarbeid med voksenkorps og led ungdommene inn i voksenkorps.
Ungdom i korpset – Hva trenger de for å trives?
Hva gjør at ungdom velger å bli i korpset, velger å bruke musikken til å utvikle seg og å uttrykke seg? På oppdrag fra Norges Musikkorps Forbund har psykolog Hedvig Montgomery skrevet en artikkel om tematikken slik at vi kan heve kunnskap, justere praksis i korpsene og være mer relevante for ungdom.
Voksenkorpset
I voksenkorpset bruker musikantene sin dyrebare fritid til korpsaktivitet. Du som dirigent må huske at korpset skal være et positivt avbrekk i uka. Det er viktig å ha i bakholdet at musikantene er i veldig ulike aldre og i ulike arbeids- og familieforhold. Det er ulikt i hvor stor grad musikantene kan og ønsker å prioritere korpset, og dette kan variere gjennom året eller fra år til år for den enkelte.
Musikanter som blir eldre opplever ofte utfordringer med at det krever mer enn å holde seg i god spilleform. Med forståelse og støtte kan musikanten oppleve å fortsatt være en god medspiller – og korpset fortsette å være en god arena å være på. Bli kjent med musikantenes kunnskapsnivå, ambisjonsnivå og livssituasjon slik at dere bygger en trygg plattform og felles forståelse.
Styret i voksenkorpset består av musikantene selv. Det kan være utfordrende å fungere både som arbeidsgiver for dirigenten, og leder for medmusikanter og venner. Som dirigent kan du bidra til godt samarbeid og god stemning mellom alle ved å skape felles forståelse og enighet om retning mot felles musikalske mål.
Gunnar Heiling (Lunds Universitet, 2020) har skrevet en doktoravhandling om voksenkorps som viser: enighet om det felles målet, Att spela snyggt och ha kul, er løsningen for å lykkes i korps-samarbeidet. Om dere gjør det som trengs for å spille bra samtidig som dere har det gøy, så vil dere kunne lykkes godt.
Rekruttere og å beholde
I arbeidet med å bygge solide korps er det viktig å være bevisst på hvordan korpset både skal rekruttere og beholde musikanter. Ukentlige gode øvelser er det beste virkemiddelet for begge deler. Oppleves korphverdagen som god for den enkelte musikanten er det sannsynlig at man fortsetter. Gode korpshverdager er også positiv reklame om folk er oppmerksomme på å dele det. Det er også enklere å rekruttere nye medlemmer inn i noe som fungerer.
Når det gjelder aktiv rekruttering til korpset kan det gjøres på ulike måter. Som dirigent kan du være pådriver og en viktig ressurs i dette arbeidet.
Skolekorps
- Rekruttere nye aspiranter gjennom opplegg i og for grunnskolens elever
- Eget intensivt rekrutteringstilbud med ungdom som målgruppe med rask vei inn i hovedkorpset
- Rerekruttering av musikanter som sluttet tidlig i karrieren
Voksenkorps
- Rekruttering fra skolekorps
- Rekruttering av nyinnflyttede
- Rerekruttering av musikanter som har sluttet å spille
- Aspirantkorps for voksne
- Les mer om rekruttering her (kommer)
Bruk korps som verktøy i skole og SFO/AKS
Korps er en unik arena for nettverksbygging og utvikling musikalsk og i de tverrfaglige temaene i grunnskolens læreplan. Ved å velge korps som verktøy i skole og SFO/AKS kan:
- flere barn få utøve et instrument sammen med andre
- skole og SFO/AKS kan bli fylt med og gode praktiske aktiviteter
- korps blir mer kjent for alle.
Korpset og kulturskolen sitter gjerne på kjærkommen musikkfaglig kunnskap som grunnskolen kanskje sliter med å dekke. Korpsprosjekter i grunnskolen er ressurskrevende og bør skje i samarbeid med korpset, skolen og gjerne kulturskolen. Før korpset setter i gang med slike prosjekt gjelder det å tenke igjennom hva som er målet med dette og hvordan det skal sikres at mål nås. Prosjektene kan være kortvarige for å gi elevene en smak av å spille i korps, eller ukentlig gjennom lengre perioder eller hele året som en erstatning til ordinær musikkundervisning.
Her finner du informasjon som vil gjøre korpset rustet til å vurdere større prosjekt grundig, samt kunnskap om kortvarig prosjekt som er lettere å lykkes med.
Tilpasset korpsopplæring
Du som dirigent må se til at alle musikanter får best mulig tilpasset opplegg slik at de kan oppleve mestring og utvikling. Enkelte musikanter trenger spesiell tilrettelegge for å kunne delta i korpsfellesskapet. I noen tilfeller er det ikke så mye tilrettelegging som skal til for at korpsaktiviteten skal fungere for flere. Vær i dialog med musikanten og ta alltid utgangspunkt i musikantens ressurser og bygg videre på det.
Inkludering i korps er den enkeltes opplevelse av fellesskap, medvirkning og mestring.
Inkluderingsveilederen Korps for nesten alle?
Korps kan være en god aktivitet for mennesker med ulike funksjonsvariasjoner. Med utgangspunkt i Unge funksjonshemmedes generelle inkluderingsveileder har NMF utviklet en egen veileder for korpsaktivitet.
Les mer her (lenke kommer)
Tilrettelagte korps
I NMF har vi ni medlemskorps der alle medlemmene har stort behov for tilrettelegging. Vi jobber med å utvikle verktøy og metoder som benyttes i musikkutvikling og organisering av disse korpsene.
Samarbeid med frivillige
Korpset drives av frivillige som bruker sin dyrebare fritid. Det er ulikt hvilken kompetanse og erfaring, og hvor stor kapasitet, de har. Det er viktig at du som dirigent som får lønn for ditt arbeid har stor respekt for dette og ser etter hvordan du kan bidra til at de frivillige opplever mestring og får bidra med de ressursene de har på en god måte. Dette kan bidra til økt motivasjon og større engasjement.
De som har sagt de vil bidra er villige, så gjelder det at folk får oppgaver de kan mestre og ønsker å gjennomføre. Se hvordan du kan bidra til at flere blir en del av frivillighetsmaskineriet ved å peke på/spørre om hjelp til konkrete oppgaver og gi positiv respons på gode initiativ og bidrag.